hits

FRUSTRERTPAPPA

- en liten fyr med et stort hjerte -

MITT LIV SOM ALKOHOLFRI PAPPA

  • Publisert: 04.06.2017, 10:41
  • Kategori: Alkohol
  • Innlegget jeg n skriver, har jeg hatt lyst til si noe om lenge. Alle de som kjenner meg vet dette, men det er fortsatt noe jeg nsker fortelle alle dere andre ogs, fordi jeg tenker veldig mye p dette her. Selv om jeg sitter midt i A4-arket med villa, 11 hunder (n om dagen), stasjonsvogn og smbarn, er det noen livsvalg jeg har tatt som skiller seg ganske s mye ut fra "massen".

    For jeg drikker aldri alkohol, og jeg kommer aldri til gjre det heller.


    Jeg vet det er et valg som mange fnyser av, men for meg er det bare snn det er - og jeg er dritglad for det. Siden det ogs virker som om det er obligatorisk holde en "forsvarstale" nr man velger si nei til Norges nasjonaldrikk, s skal jeg prve forklare litt hva jeg egentlig tenker og mener om dette her.

    Det aller frste som slr meg nr jeg tenker igjennom hva dette betyr for meg, er to ting:

    - Dette her er et hyst betent tema for oss nordmenn. Jeg har lest en del andre som skriver om droppe alkoholen, og det er utrolig hvor fort det skifter over til mange urasjonelle, hylytte kommentarer som handler om utseendet (spesielt for det vakre, motsatte kjnn) og alt mulig som IKKE handler om saken. Det blir nesten som at man tar fra et barn godteri, og responsen man fr er hyl og skrik og "du er dum og teit og jeg hater deg!!!". 


     

    - Det andre som slr meg, er at jeg er heldig. Nr jeg ikke drikker alkohol, betyr ikke det at jeg er "trrlagt" og har funnet den rette sti, nei, jeg har i praksis aldri begynt drikke noen gang. Og vet du, jeg er glad for at jeg slapp begynne, og slapp forholde meg til dette i s mange situasjoner i livet.

    "Nr passer det ta seg en l? Hvordan skal jeg komme meg hjem i kveld? Hvor mye er egentlig for mye? Kommer det til vre barn p festen? Hvordan vil mine egne barn like meg bakfull p sndag? Kommer de egentlig til trre si ifra hvis de syns det er ubehagelig at jeg drikker litt for mye? Hva skjer med all treningen jeg har lagt ned, etter denne pub-runden? Kommer jeg til si mer enn jeg egentlig burde til sjefen i kveld? Tr jeg danse p byen, hvis jeg er ndt til vre sjafr?"

    Det fles som en lettelse slippe forholde seg til alt dette - jeg har virkelig mer enn nok bruke hjernemaskinen p fra fr. Men for all del, jeg sier ikke nei til en fest. Noe av det morsomste jeg vet er vre p nattklubb, og det er ikke s sjelden at det er jeg som danser aller mest. Det er min mte nyte livet p, uten mtte betale en pris for det dagen etter.
     


    Meg og en av mine beste kompiser, tryvann 2006 - episk!

    Syns du jeg trkker deg p trne med dette? Da foreslr jeg at du tar p deg verneskoa, og begynner forst at dette handler om gjensidig respekt. De aller fleste jeg kjenner, har et "normalt" forhold til alkohol og drikking, og valget deres m jeg respektere, p samme mte som jeg forventer det tilbake. Men s er det ogs noen jeg kjenner godt, som har ftt livet totalt delagt av dette her, og her er vi i kjernen av hvorfor jeg velger holde meg helt unna. Jeg har sett hvor skeis det kan g, og dette begynte for mange r siden noen tankeprosesser i hjernen, som konkluderte med at for meg, s er det bare ikke verdt det.
     

    Hva er ditt forhold til drikking? Legg gjerne igjen en kommentar, s fr jeg hre hva du mener =)

    Og lik og del gjerne innlegget, da blir jeg glad vettu!

    High-five fra Frustrertpappa


    → FLG FRUSTRERTPAPPA P FACEBOOK! ←

     

     

  • Publisert: 04.06.2017, 10:41
  • Kategori: Alkohol
  • 18 kommentarer