FRUSTRERTPAPPA

- en liten fyr med et stort hjerte -

MIN KJÆRE, VAKRE TENNPLUGG...

  • Publisert: 23.05.2017, 22:49
  • Kategori: kjærestetid
  • Det er ikke en helt ukjent sak for meg, at jeg nok ikke er blant topp 10 i verden, når det kommer til å ordlegge meg muntlig. Spesielt ikke når det kommer til følelser. Det er greit nok å gjemme seg bak leveggen av at "hey, jeg er jo mann da...", men det gjør jo i prinsippet ikke saken noe bedre.. Det som faktisk gjør det bedre, og som jeg i den siste tiden har funnet ut at jeg egentlig mestrer mye bedre, er å skrive det. Nå sier ikke jeg at det er god deal å slutte å prate å begynne å skrive til hverandre, men akkurat nå vil jeg iallefall benytte sjansen til å si noe som jeg tenker på. For du, min kjære, du er min tennplugg her i livet. 

    Jeg mener ikke at du er spesielt hissig og lett antennelig, og heller ikke "pluggete" sånn fysisk, men det er noe du bare er, som må skrives ned for å forklare... 
    Vi to har jo vært sammen siden vi var to fjollete 14-åringer. Og siden vi startet eventyret såpass tidlig, har vel ingen av oss visst særlig mye om det å være alene, og det å klare seg alene - heldigvis. Nå er vi blitt to nesten voksne mennesker, og selv om behovet for å rømme og bare være helt alene melder seg fra tid til annen, digger jeg egentlig å være den rare, lille familien vi er. For vi er jo litt rare, du og jeg. Sett utenfra er vi nok en helt normal, kjedelig A4-familie, med stasjonsvogn, hunder, villa, og barn. Men det føles jo absolutt ikke sånn selv, for du og jeg, vi har en tendens til å gå våre egne veier. Men vet du, selv om man snur et A4-ark helt på hodet, så ser det jo fortsatt ut som et helt vanlig A4-ark fra utsiden, ikke sant?

     




    Uansett, jeg digger det vi har blitt, og jeg digger også å være mannen i familien, forsørgeren, klippen for deg og barna. Jeg er på en måte kjøkkenbenken du kan støtte deg mot, når barnekaos, rot og krangel, vikler seg inn i middagslaging og dekking av bord. Nå er kanskje ikke "min kjære kjøkkenbenk" den mest brukte romantiske frasen her i verden, men du skjønner poenget mitt. Jeg liker å være mannen i familien.

    Men på en annen side, så er det ikke alltid sånn. Det er noen ganger en følelse der, noe rusk, som gjør at jeg ikke alltid fungerer sånn som jeg burde. Innsatsen går ned, humøret gjør en dupp, viljestyrken begynner å krangle, og alt føles liksom bare litt tyngre. Og det er da tanken slår meg - jeg tror jeg også trenger deg noen ganger, men enn jeg selv vet. 

    Siden jeg jo egentlig er fra Oslo vest, har jeg ikke vokst opp med "mekking", men noe vet jeg. Når en motor har en tennplugg som fusker, eller mangler, da går det trått. Det fusker og harker, og funker ikke helt som det skal. Og det er sånn det føles, for du har en egen evne til å få ut det beste av alle rundt deg, og det gjelder selvfølgelig også meg. Alle som kjenner deg, vet hva jeg snakker om, og du trenger å få høre det mer enn du gjør, også fra meg. Når du ikke er tilstede, så går noen ganger lufta litt ut, og det føles bare veldig bra når du er tilbake igjen.

    Jeg ville bare at du skulle vite det.

    Min kjære, vakre tennplugg.

    Klem fra Frustrertpappa 



     

  • Publisert: 23.05.2017, 22:49
  • Kategori: kjærestetid
  • 1 kommentarer
  • GRØNT FØLELSESUTBRUDD I HAGEN

  • Publisert: 20.05.2017, 23:56
  • Kategori: pappahverdag
  • Det er noe helt magisk med det å kjenne at våren gradvis tar tak, og sommervarmen er på vei. Nå føles det vel egentlig som om moder jord har skippa hele våren, og hoppet rett fra vinter til sommer, for i en og samme uke kan det være både skiføre og strandvær, så hva skjeeer liksom?? Vel, Jeg velger i dag å legge skylda på de som røyker, for jeg røyker ikke selv, og er ikke spesielt glad i tobakksrøyk. Og det kan da UMULIG være bra for ozonlaget og sånt?? Så skjerpings folkens!! Slutt å kødde til klimaet i hagen min, for jeg har nemlig hatt en uoverkommelig utfordring i uteseksjonen de siste ukene:

    Klissvått vær, og 1 meter høyt gress.

    Ok da, minst 15 centimeter iallefall, men uansett altfor høyt. Og med pissdårlig vær og konstant vått gress, er det ikke akkurat bare å måke over med gressklipperen, og ende opp med å måtte spa opp store "kjøttkaker" med grøntfor som klipperen spytter ut i alle retninger.

    Men I DAG, da var den store dagen! Jeg hadde både tid og lyst, og værgudene hadde planetene i riktig bane og alt det der, så da benyttet jeg sjansen til å lage et aldri så lite midlertidig kunstverk....



    Skjønte du ikke hva greia var sier du.....?

    Neivel..


    Du følte deg dum nå, ja? Jeg skjønner det... Men det går fint :) Ikke alle vet å sette pris på et kunstverk ved første øyekast.

    Jeg vurderte likesågodt der jeg klippet i vei, å etablere meg som internasjonal gress-kunstner.. Må bli noe sånt som "weed artist"??
    Klinger kanskje ikke sånn helt innafor, men vi får se hva det blir til.

    Og når det kommer til kunstverk, gravde jeg litt i hukommelsen og fant frem et bilde fra i fjor, da jeg skulle imponere konemor, som kom hjem til nyklipt hekk:
     



    Det tok en liten stund med forklaring, og litt påfølgende korrekturklipping før det gikk opp for henne helt hva jeg hadde i tankene, men jeg fikk iallefall tidenes største "Nåååååwwww!!!! Så Søtt!!" når det hele kom på plass. 

    Redda rimelig greit inn den helga, for å si det sånn!! 

     

    God helg til alle der ute, og nyt sommervarmen! Før kulda setter inn....
     

    High-five fra Frustrertpappa!!

    #pappablogg #pappa #hage #hagearbeid #kjærlighet

  • Publisert: 20.05.2017, 23:56
  • Kategori: pappahverdag
  • 1 kommentarer
  • EN GRUSOM START PÅ DAGEN...

  • Publisert: 19.05.2017, 22:14
  • Kategori: pappahverdag
  • Dagen i dag hadde jeg på en måte viet til et koselig, og "jovialt" innlegg som jeg har gått og ruget på, men i dag lar det seg bare ikke gjøre. Det er "one of those days", som Erna Solberg kanskje pleier å si.

    Og siden jeg ikke er noe "faker", og prøver å være meg selv minst 70 % av tiden, trenger jeg heller å få ut en smule frustrasjon som har bygget seg opp fra rundt kl 06 i dag. Det var "one of those days", hvor man har morgenmøte på jobben relativt tidlig, og ikke kjenner seg  helt i humør til å komme opp med noen gode forklaringer til hvorfor man ikke stiller opp i tide. Gullfisken kan ikke bli syk hver fredag liksom....

    Jeg ble dratt ut av drømmeland ett sted rundt kl 06.00, av noen diffuse lyder, og brått begynte hjernen å kjøre igjennom sjekklista for å gjøre opp status på hvor "føkka" man lå an i forhold til tidsskjemaet:

    √ - matpakker laget? 
         nei...

    √ - kler til alle kidsa funnet frem?
         NEI....

    √ - utedresser, bamser og dilldall pakket?
        NEI!!!

    Oh, boy - her var det bare å sprette opp og komme i gang tenkte jeg. 
    Og hjernen begynte som smått å komme i gang, helt til jeg kom inn på kjøkkenet og bare:



    Det viste seg at en liten morgenfugl hadde kommet seg opp av senga før meg, og var godt i gang med øving til opptaksprøvene på kokkelandslaget.





    Mange av de som kjenner meg vet at jeg har et veldig ikke-barnevennlig forhold til å tåle gris og rot, men la oss bare sammen konkludere med at jeg satt meg forsiktig ned på gulvet, og hadde en rolig prat med vedkommende om at slike ting, det var fy-fy og uff-uff, og ikke helt lov. Etterpå kostet vi gulvet og vasket opp sammen, mens vi trallet litt på kardemommeviser.

    Okay, fortsatt var det en teoretisk sjanse til å rekke møtet, men da måtte alt klaffe, og de 3 barna måtte smette sømløst inn i jakkene sine, og marsjere med militær presisjon ut i bilen på rekke og rad. Ah, jakker ja, jeg bør stikke ned i yttergangen og legge frem jakker.

    Men når jeg beveger meg ned trappen til underetasjen drar jeg kjensel på en lukt, som ikke kan beskrives, men (aldri) må oppleves.
    Og mine mistanker faller på plass når jeg ser hva en av våre kjære hunder har brukt morgenen på - i yttergangen ligger en diger haug med, ja.... dritt.

    1, 2, 3, 4, 5 - ER DET MULIG! Jeg finner en hundepose og noe å vaske med og nærmer meg åsstedet da jeg kjenner at foten min er klissvåt, og jeg står midt i en diger dam av piss..... masse piss.....

    "#"%&#/"%&#%€&#%&€%#&
     


    "Var det deg....?" - Øynene til en tiltalt

     Jeg husker ikke mye av de neste minuttene, men av naturlige verbale årsaker våknet fru konemor rimelig brått, og med en sexy brannmann-manøver var hun påkledd og nede i underetasjen på under 3 sekunder. Det var tid for forsterkninger.

    Selv "våknet jeg opp" i bilen etter en liten stund, og registrerte at jeg hadde to blåøyde jenter i baksetet, klare for barnehagen.

    og rakk jeg møtet? og levering i barnehagen? 

    Jada, frustrertpappa leverer - bokstavelig talt.


     

    Noen som kjenner seg igjen i hverdagsromantikken......?
     

    High five fra frustrertpappa!

  • Publisert: 19.05.2017, 22:14
  • Kategori: pappahverdag
  • 5 kommentarer
  • HVORDAN AVSLUTTE GRUNNLOVSDAGEN

  • Publisert: 17.05.2017, 22:45
  • Kategori: kjærestetid
  • Til alle lesere, avhoppere, hatere, elskere - dette er grunnlovsdagen, og jeg vil benytte sjansen til å gi DEG en fantastisk stor gratulerer så mye med dagen!!

    Dagen i dag har blitt disponert på lik linje med mange andre der ute tror jeg, iallefall småbarnsforeldre.
    Hotellfrokost i byen, barnetog, is-bonanza, gassballong-jakt, russekort-galskap, og selvfølgelig fisking av diverse Kina-leker på den lokale skolen.

    Med andre ord topp steming!!!

    Men avslutningen på årets grunnlovsdag så jeg ikke helt komme, før vi sånn utpå kvelden lå på sofaen med hver vår nese dypt inn i en 10-minutters "workshop" på soiale medier.

    "Åååå shit!! Fotbad - ja!!"

    Min kjære uforutsigbare spontan-rakett kom over et bilde av et fotbad, og jeg svarte som jeg så ofte gjør hvis jeg ikke har noe VIRKELIG imot det: "Njah, hvorfor ikke??"

    Og nesten før jeg fikk lagt fra meg telefonen, satt vi der med matchende baljer, badesalt, og 2 par føtter som egentlig hadde blitt enige om at de var drittlei pensko. Bingo! 

    Noen andre som avsluttet dagen på SPA-vis?? 

    High-five fra frustrertpappa

     

  • Publisert: 17.05.2017, 22:45
  • Kategori: kjærestetid
  • 2 kommentarer
  • DEN MØRKE HEMMELIGHETEN I KJELLEREN

  • Publisert: 17.05.2017, 00:24
  • Kategori: pappahverdag
  • Jada, vi her hjemme er også godt på vei ferdig med skopuss og stryk, pynting og planlegging, det er jo tross alt 17. mai i morgen, for de som ikke har fått med seg det!! :) Jeg vurderte å legge ut noen bilder og updates fra søte små bunader, og nydekket bord, men jeg tror og kjenner at både bloggverden og meg har fått nok av det. 

    Jeg tenkte heller jeg skulle ta dere med på en liten reise ned i min mørke frustrasjon i kjelleretasjen - for der er ikke alt helt på stell!
    Her hjemme er det varierende grad av ryddighet og orden, men i de aller fleste tilfeller har vi et "møblert hjem", hvor det ikke er noe problem om det dukker opp en ubuden gjest eller 10 - og det er sånn vi liker å ha det.

    Men i dag ble jeg ufrivillig minnet på noe vi helst ikke snakker om, og prøver å gjemme bakerst bak i bevisstheten så lenge vi kan....

    vi har en utfordring i kjellerboden.
     


    Vel, det dreier seg egentlig om to boder, men den ene får jeg omtrent ikke opp døra på om dagen, så der ble det ikke noe bildebevis til dere folkens.
    Det ligger en mørk sky over disse to bodene, og de har også fått et eget navn: "Vi-tar-det-til-uka".
    Og problemet oppstår jo akkurat på sånne dager som i morgen, når man trenger det som sannsynligvis ligger nederst, bakerst, innerst i dette dystre mørket.

    Dagens utfordring var en manglende bunadssko til madamen, og en frustrert 17-mai pappa rakk frivillig opp hånda og kastet seg i det - bokstavelig talt. Her skal det lekes superhelt!


     



    Og når jeg kjenner etter, så er dette egentlig så ofte et problem at det alene kan føre til seriøse psykiske utfordringer. Hva med den ene barnehagesekken som jeg VET at jeg så før helgen? Og vottene som tydeligvis har en eller annen omvendt magnetisk funksjon, og stort sett havner i hvert sitt hjørne av denne labyrinten.

    MEN, denne gangen endte historien godt, bunadsskoen ble funnet, og jeg har lovet meg selv at i morgen, da skal jeg ta i et tak og få ryddet en gang for alle.

    Nei vent nå, det er jo 17. mai i morgen.... Jaja...

    "Vi tar det til uka..."
     



    GOD 17 MAI TIL ALLE MINE KJÆRE LESERE!!!

    High-five fra frustrertpappa =)

     

  • Publisert: 17.05.2017, 00:24
  • Kategori: pappahverdag
  • 2 kommentarer
  • MUSIKK SOM (NESTEN) FÅR MEG TIL Å GRINE

  • Publisert: 15.05.2017, 23:38
  • Kategori: tankereise
  • Så var det på'n igjen da, med følelses-o-rama fra en frustrert pappa. Gråting, depresjon, selvransakelse - er det virkelig så mye å skrive om?

    Vel, jeg skriver jo ikke BARE om dette, men jeg har faktisk en påstand, en som er så god at jeg vurderer å gå til en eller annen valgkamp med denne, i tjukke, caps-lock bokstaver skrevet på store bannere og reklameplakater overalt:

    "Norske menn har ikke nok kontakt med følelsene sine" - frustrertpappa for president?

    Haha, tenker du, "du æ'kke akkurat psykkolog, parekspert eller spesielt følsom selv, vel?" Nei, der har du rett, kjære venn! Men jeg har da iallefall sugd til meg nok vett til å være en av de som prøver å gjøre noe med akkurat dette. Og hva er vel bedre en å få en "live-rapport" fra en prøvekanin på indre bane, midt i 800-meteren? Eventuelt 42-kilometeren, jeg vet ikke helt hvor dette ender  hen.. Og som den optimistiske kaninen jeg er, tror jeg også det er mange der ute som kanskje kan ha godt av å lese om dette, og følge med "live".

    Men hva i all verden gjør man da, eller jeg, for å få mer kontakt med disse omdiskuterte følelsene?? En av tingene jeg gjør, er å søke til noe jeg er veldig glad i:

    Musikk



    Det er noen ting her i verden som rører mer ved meg en andre, og da tenker jeg på hverdagslige ting, ikke barnefødsler, dødsfall og spesielle dramatiske hendelser. Musikk er på mange måter medisin for meg, og jeg kan egentlig høre på alt mellom klassiske perler og hardcore punk-shit. Noen ganger er det bare melodier, stemning, eller rytmer som treffer meg, og jeg kan faktisk (nesten) begynne å grine.

    Tenker du over at jeg skriver grine, og ikke gråte? Det tenker jeg på. Det er liksom noe litt mer mandig over det. Fornuftig? Jeg vet ikke.

    Jeg vil iallefall utfordre deg til litt potensiell "grining", og sangen under kan brukes som virkemiddel. Låta hørte jeg første gang tror jeg, i filmen papertowns, og den traff meg bare. Uansett - sett deg i et mørkt rom, hodet i fanget, skru opp lyden og bare kjenn etter. Kanskje det er seriøst deprimerte greier du graver frem, kanskje det er dyp lykke og takknemlighet. uansett - kjenn etter, det er ganske digg =)

    High-five fra frustrertpappa

    #pappablogg #pappa #følelser #musikk #mann

  • Publisert: 15.05.2017, 23:38
  • Kategori: tankereise
  • 3 kommentarer
  • "HVORFOR KAN DU IKKE BARE GRÅTE??"

  • Publisert: 14.05.2017, 23:11
  • Kategori: tankereise
  • Okay, innlegget jeg sitter å skriver i dag, er et av de jeg egentlig har gruet meg litt til, fordi det føles som å stå på en scene, lyskastere på, og så bare dra ned boxeren - "sånn ser jeg ut folkens". Jeg trives best med klær på, om du skjønner - for det er veldig behagelig som menneske å kunne filtrere ut akkurat hva omverdenen skal få vite om meg og mitt følelsesliv. Og vi menn er nok ekstra gode på det, å pakke skinnjakka rundt følelsene våre, og heller snakke om ting utenfra, som hvor heftig den nyeste Audi'en er, eller hvor mye du har fått igjen på skatten.



    Selv syntes jeg også det er litt dritt å snakke om hvordan jeg føler meg innerst inne, for noen ganger så har jeg faktisk ikke peiling. Min kjære og jeg er ekstremt like på mange områder her i livet, men når det kommer til følelser, så står jeg og vinker på mars, og hun på venus, eller var det motsatt? Hun er iallefall en person som typisk har følelsene utenpå kroppen, og jeg kan omtrent lukte det når jeg nærmer meg nabolaget vi bor i, hvordan hun har det, og hvordan humør hun er i. Og det er heldigvis både på godt og vondt. Ekstremt frustrerende noen ganger, at det er så mye følelser, og at de tar så mye plass, men guri så lettvint det egentlig er. Hun trenger ikke si mye, ingen ting egentlig, før jeg skjønner hvordan hun har det og hvordan hun føler det.

    Men meg da? Er jeg som en lettlest bok? Vel, det må i tilfelle være koranen på arabisk - lest opp ned - baklengs. For hvis det er noe som frustrerer henne aller mest tror jeg, så er det hvor vanskelig det skal være å komme inn helt innerst, der hvor alle de mest ærlige følelsene sitter. Og hva er liksom det aller mest synlige tegnet på følelser, at man er en følsom person? Jo, det er visst å gråte. Min kjære kan lett ta til tårene for ting som er trist, vondt, sårende, men også rørende og flott. Og det skjer ofte.

    Selv kan jeg knapt huske at jeg har grått, iallefall sånn utenom når jeg var barn. Jeg husker jeg tok til tårene da svigerfaren min gikk bort for noen år siden, alt for tidlig, og alt for meningsløst. Den andre gangen jeg kan huske å ha hulket litt, var i førstegangstjenesten i Finnmark, laaaangt ute på vidda under et rebusløp over mange mil. Jeg hadde gått meg skikkelig vill, det begynte å bli mørkt, det begynte å snø, og jeg var helt mutters alene. Det var heller ikke mange ukene siden jeg fortsatt bodde på gutterommet hjemme i oslo, og følelsen der og da var en blanding av redsel og panikk.



    Det hender jeg får høre at "kan du ikke bare slippe følelsene løs, og gråte noen ganger", og på mange måter kan det føles som en slags eksamen, at det å gråte er det ultimate tegnet på at man er en følsom person. Og helt ærlig så stresser det meg veldig. Jeg føler jo ikke akkurat at jeg er noen ufølsom person, og hvorfor skal det være så himla viktig? Men jeg kan jo ikke klandre henne. I og med at vi står på hver vår planet og vinker, og noen ganger skriker, så er det jo klart at man bedømmer de fleste situasjoner utifra hvordan ting er på den planeten man selv står på. Hun ønsker mer følelser, jeg ønsker mer fornuft. og hva er egentlig riktig?

    Disse tingene er jo egentlig noe jeg ikke snakker særlig om til noen, bortsett fra min kjære iallefall, og det er sånn passe kleint å skulle skrive om det til "hele verden". Men jeg tror det er bra for meg å få skrevet det ned. og jeg håper også det kan være bra for deg å lese. Jeg gidder bare ikke å skrive om alt jeg spiser hver dag, eller hva jeg har på meg, for det gir meg bare ingen ting av verdi. Jeg håper heller du vil være med på reisen til en "følelsesløs pappablogger", selv om jeg selv ikke helt vet hvor reisen går videre, hvem vet =)



    Uansett, jeg setter stor pris på at nettopp du leser dette, og håper du vil fortsette med det! Del også gjerne dette innlegget og bloggen hvis du tror andre kan ha godt av å lese det - jeg har iallefall godt av å skrive det =)

    High-five fra Frustrertpappa

    #pappablogg #pappa #familie #følelser #gråte #tankereise #følsom #ærlig #mann

  • Publisert: 14.05.2017, 23:11
  • Kategori: tankereise
  • 4 kommentarer
  • HVORDAN BØR EN PAPPAKROPP SE UT?

  • Publisert: 13.05.2017, 19:13
  • Kategori: trening
  • Okay, jeg føler jeg kanskje burde få på meg brannmannsdrakt og vernestøvler hvis jeg skal hive meg inn i den opphetede debatten om kosthold, trening og kroppspress. Her er det mange meninger, og mange som er gode på å tråkke hverandre litt ekstra hardt på tærne hvis man ikke mener "det riktige" eller "det folk vil høre". For hvordan bør egentlig en pappakropp se ut?



    For sånn ca et par år siden gikk det en farsott på nett som handlet om akkurat dette, og som fortalte oss at "Hey! Alle pappaer der ute, finn sofaen, drikk øl og kos dere, for nå er det hipt og sunt, og damene digger at dere lar kroppen forfalle!!"
    Jeg blir jo litt trist av at ikke menneskeheten har kommet lengre enn som så, for her lukter det "clickbait" lang vei. Nettavisene ønsker jo å lage overskrifter som fanger lesere, og kommer med hvite hansker og serverer de på sølvfat. Det er litt i samme kategori som at "Forskere har funnet sunne stoffer i rødvin" og at "øl gir det bedre og sterkere skjegg!". Vi kaster oss over som sultne gribber, og spiser opp rubbel og bit.

    Jeg skal ikke akkurat gå inn på alkoholdebatten denne gangen, men det er et par ting jeg bare ikke klarer å la være å si om "pappakroppen":



    - DET ER INGENTING FYSISK SUNT MED EN "PAPPAKROPP"
    Når jeg da sier "pappakropp" tenker jeg på denne nevnte trenden, hvor det er greit å ha litt ekstra mage, og at man skal være stolt av det. Jeg er ikke lege, men jeg har levd og lest lenge nok til å vite at magefett ikke er bra. punktum!

    - DET ER VIRKELIG INGEN UNNSKYLDNING
    Om du ikke vil trene, eller ikke har noen interesse av dette, så er det 100 % din sak, ikke min. Og jeg skal respektere din mening akkurat som du skal respektere min. Men jeg mister litt trua når folk sier at de har så innmari lyst til å komme i form, men ikke har tid, eller overskudd. Har du hørt om pushups i stua? eller hangupsstativ i hagen? eller hva med en halvtime med hoppetau hver dag? De alle fleste har en kropp som kan trenes I en eller annen form. punktum!

    - DU BLIR SLAPPERE AV Å IKKE TRENE
    Selv har jeg følt på dette mange ganger, for jeg har også hatt mange perioder hvor treningen har vært helt i nederste skittentøyskurv. Jeg har også en del problemer med å få kostholdet på stell (noe som min fru kan bli passe oppgitt over), og som jeg selv misliker veldig også. Men jeg kjenner selv at jeg har mer overskudd, sover bedre, har mer energi til familien, og generelt får det bedre med meg selv av å holde meg i form. Det er visst masse endorfiner og kjemisk drit som er grunnen til dette, men jeg kjenner at det funker!!

    DU BØR IKKE TRENE FOR MORGENDAGEN, MEN FOR DET NESTE TIÅRET
    Okay, jeg tror sånn nesten 100 % av alle menn ønsker å se bra ut, på samme måte som kvinner. Det er nok en stor motivasjon for mange som trener, og jeg skal ikke si at jeg er noe annerledes. MEN, jeg har blitt mer og mer bevisst ettersom fler og fler begynner å kalle meg voksen, at om en stund, så er det for sent. Trening er for meg en "high-five" til den friske kroppen jeg har fått, og for min del handler det like mye om at jeg vil se tilbake om 10, 20, 30 år, og tenke at "yess! Jeg tok tak i det da, og ikke nå, som kroppen verker, og frikortet hos fastlegen blir brukt opp i løpet av de par første ukene i året."



    Okay, jeg skjønner at jeg sikkert får mer hyllest, likes, og klapp på skuldra hvis jeg hadde støttet den trendy "pappakroppen" med ølmage og smågodtposen i handa. Men sorry, jeg gidder ikke å lyve for deg. Og ikke for meg selv heller. 

    Jeg gleder meg iallefall til å høre din mening om saken! =)

    Svett high-five fra frustrertpappa

    #pappablogg #pappakropp #trening #pappa #mage #overskudd #

  • Publisert: 13.05.2017, 19:13
  • Kategori: trening
  • 17 kommentarer
  • 5 RETTE!! =)

  • Publisert: 12.05.2017, 22:52
  • Kategori: pappahverdag
  • I dag var det en sånn ettermiddag hvor man kommer hjem og bare kjenner i luften at noe spontant er på gang. Ikke det at jeg har noe imot det egentlig, for jeg er jo egentlig en rastløs type. Men når jeg kom hjem og bare "Hei kjære, hvordan har dagen din - hæ?? Skal vi se på hesteløp sa du??"

    Min kjære har et par rosa ponnier surrende rundt i pupillene om dagen, så når hun stod og trippet på kjøkkenet og fortalte om V65 og 67 og 68 og hva nå alt er, så skjønte jeg fort at det ikke lå an til navlekløing og netflix på sofaen denne ettermiddagen. For hva gjør man vel ikke for å glede "my little ponni" - noen ganger iallefall.... =)

    Og selv om barnehagedagen hadde vært lang, så pakket vi de to eldste podene i bilen, og kjørte de 5 minuttene ned til Jarlsberg travbane og fyrte opp forventningene om at nå skulle vi skuffe inn millioner av dollars!!



    Jeg ble sendt inn i skranken med en tydelig ordre om å satse på ett løp eller to, men med god veiledning fra "heste-Britt" bak skranken, ble jeg overbevist om å satse en 100-ings på en full V65-rekke, med seks løp, og 2-3 timer med tolvmodig venting på resultatene foran oss... Jada! Her er det bare å benke seg med vafler og is, og krysse et par fingre for at blodsukkeret holder, for far skal bli millionær!!!



    Og det er rart og skummelt med det, hvor sykt gira man blir av konkurranser og pengespill. Jeg klarte til slutt å forstå at man måtte ha 5 eller 6 rette for å cashe ut premie, og etter 2 rette, 3 rette, og 4 rette steg spenningen omvendt proporsjonalt med blodsukkeret til de små, som nærmet seg røde verdier. "Vær så snill folkens, bare ett løp igjen!!!" 


     

    Da siste hesten gampet inn, hadde vi klart å regne oss frem til 5 av 6 rette - jadda!! Vi må jo være naturtalenter til dette.
    "Heste-Britt - we are coming for you!!!"
    Vi peste inn i kantina og stod som tente lys for å høre hvor mange nuller hun skulle skrive ut på sjekken:
    "Grattulerer a, kanke værra så dårlig å få ut 184 kroner første gang'ru spiller vel!"

    Joda, 84 kr på et par timer, ikke verst. Men 6 rette hadde visst gitt 8000 kr..... sukk!



    High heste-five fra frustertpappa!

    #pappablogg #pappa #hest #veddeløp #gevinst #familie #familietid

  • Publisert: 12.05.2017, 22:52
  • Kategori: pappahverdag
  • 2 kommentarer
  • HVERDAGSMARATON: LEGGING AV BARN...!!

  • Publisert: 11.05.2017, 22:55
  • Kategori: pappahverdag
  • Okay, jeg bør jo kanskje si ifra på forhånd da... natt til i dag har jeg sovet sånn type 2 timer eller noe, så det er sannsynlig at dagens innlegg blir noe preget av dette, men jeg går for det allikevel   !

    Og med fare for å fremstille meg selv som en angrende småbarnspappa vil jeg bare oppklare - jeg er veldig glad i barna mine, jeg elsker dem rett og slett. Men i dag gir jeg meg selv rettigheten til å hate noen av aspektene ved det, for det er ikke bare "gulle godt", nei! Hvis noen i det hele tatt trodde det... :)

    For meg, når klokka nærmer seg 18-ish, føles det noen ganger som å ta på seg løpeskoa, småjogge bort til startstreken, og gjøre seg klar. Føttene plassert godt i hver sin startblokk, fingrene plassert på løpebanen, løfter hodet og ser rundt. Litt småkrangling om Lego-brikker, en ser på barne-TV, var det noen som akkurat gikk for å snoke i kjøleskapet, tro...?

    Okay, da er det start - den verbale startpistolen min smeller som et ekko i stua, og 42 kilometer med familie-maraton er i gang:

    "Vennen? Nå er det tid for å bade!"

    "NEI!" - "Bare eeeeeett minutt til da" - "Jeg er mere sulten!!" - "Jeg orker ikke å legge meg!!" - "Jeg badet i går!!!!" - "Den er miiiiiin!!" - "Hun sa erte-ord!!!"

    Dette var vi igjennom i går, i forrigårs, og de 25 dagene før det også, er det virkelig så stas å være vrang???
    Nei, det er bare å trekke pusten, ta på seg den imaginære supermann-maska, og "levere varene". Her skal det bades, pusses og legges!



    Så da er det litt bading, pussing, og suss-suss, så er dagen over? Å, nei kompis. Har du noen gang forholdt deg til smokkeslutt? Eller til et barn som skal ha vannflasken sin så mange ganger på så kort tid, at man begynner å lure på om man har oppdratt en ekte kamel?!

    Og følelsen av å skulle kle på et barn pysjamas, som har bestemt seg fra før hun ble født, at den pysjen, den HAR feil farge!! Den eneste sammenligningen jeg kommer på i farten er å få en diger 8-armet blekksprut til å presse seg i inn i et par trange jeans - med bare to bukseben.

    Men det hele ender utrolig nok med 3 barn i hver sin seng - hver dag. Og når seansen går mot slutten, og man midt i en trøtt klem får høre at "Pappa.... jeg elsker deg jeg..." - da kan man tusle ut på kjøkkenet med et litt varmere hjerte, og god samvittighet allikevel. Men pulsklokka - den viser 21 kilometer? bare halvveis?? aiai..... Der står stabelen med skitne matpakker, middagsrester og klissvått barnehagetøy.




     

    Sliten high-five fra frustrertpappa

    #pappablogg #pappa #leggetid #matpakke #barn #legging

  • Publisert: 11.05.2017, 22:55
  • Kategori: pappahverdag
  • 9 kommentarer
  • JEG ER SINNSYKT FLINK!! =)

  • Publisert: 10.05.2017, 23:23
  • Kategori: tankereise
  • Yess!! I dag er bare enn sånn dag som jeg føler at jeg får til så mye!! Jeg er rett og slett innmari flink i jobben min. Jeg løser prosjekter, tar avgjørelser som må tas, får gode tilbakemeldinger, og sitter igjen med en følelse av å være riktig mann til oppgaven =)

    Og når jeg kommer hjem, venter det en liten skare av fans, som har gledet seg til å se pappaen sin! Det er en fantastisk følelse å kjenne på at man er en god foreldrer, og det er jeg så absolutt. Jeg sitter ofte med følelsen av at jeg er den aller beste pappaen som barna mine kan ha, en pappa som kan tulle og leke, spille fotball og klatre i trær, trøste, støtte og gi trygghet. En komplett pappa på mange måter!



    Og visste du at jeg er veldig flink til å ta meg i skinnet og komme meg ut på trening?? I tillegg til økter lagt inn sånn når det passer i hverdagen, har jeg en fast rutine på lørdags morgen, at jeg tar med meg alle tre barna på treningssenteret, så konemor får sove noen vel fortjente timer ekstra. Barna er på lekeland og barnepass, og jeg får en god time med skikkelig pump.

    Og min favorittlidenskap da - trommer. Jeg spiller altfor sjelden om dagen, men jeg er faktisk en ganske stødig trommeslager, en selvlært som sådan, og jeg har tenkt mange ganger at jeg kunne hatt sjansen til å leve av å jobbe som musiker, hvis jeg bare hadde satset fullt og helt på det. Det er jo gøy!!


    Men vent da, dette her er jo egentlig ganske usmakelig, og ikke lov!! «Er det noen som har putta en pille i colaen til han der nybakte blogger?n?? Et par dager inne på topplistene, og så er det like før han begynner å oversette alle innleggene sine på både engelsk, tysk OG fransk, fordi han tror han kommer til å gå viralt på nett over hele europa?? Skamme seg!»

    Men seriøst, jeg liker ikke fransk? og tysk kan jeg ikke. Men det jeg kan, er det å se verdien av å fokusere på de tingene i livet man FAKTISK får til, og som man er ordentlig god til. Hvorfor skal det være sånn at det er så innmari lett å ramse opp alt man ikke får til og som alle andre er gode på? Men når man blir bedt om å fortelle hva man er best på, og hva som er ens sterke sider, så blir mange sånn «eeh... emmm altså jeg er jo litt god på å? eeeeh?.». Jeg kjenner det jo selv, når jeg driver og skryter av meg selv nå, det egentlig litt ubehagelig....

    Men er jeg en som får til alt da? Pretty please, ikke begynn engang. Jeg har en laaang liste her i livet over ting jeg ikke er god til, ting jeg så absolutt burde endre på, og ting jeg skammer meg over at jeg bare ikke klarer å fikse på en bedre måte. Ting jeg ser at andre fikser så innmari mye bedre enn meg. Og jeg kommer sikkert til å skrive masse om det også. Men noen ganger så må man bare la den lista ligge. Man skal aldri slutte å jobbe mot å bli en bedre versjon av seg selv, men man må seriøst ta seg tid til å klappe seg selv på skulderen på vei oppover også!!

    Det er i mitt hode en veldig stor forskjell på å si at «jeg er sinnsykt flink!» og det å si «jeg er så sinnsykt mye flinkere enn deg!» Men kanskje vi mennesker ikke helt klarer å skille det fra hverandre?

    Nå har i alle fall jeg fått en god dose selvskryt, og noen oppløftende ord fra meg selv til meg - nå er det din tur: 

    Jeg oppfordrer deg til å legge igjen en kommentar, og fortelle hva akkurat DU er dritgod på. Smått eller stort, betydelig eller ubetydelig, det viktigste er at vi trenger å fortelle oss selv det noen ganger, alle sammen!

    Ta også en titt på en artig kar, Mr Petter Northug, som har sin egen formening om det å ikke skulle skryte av seg selv =)


    Håper dere alle har en positiv og selvskrytende dag =)

    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 10.05.2017, 23:23
  • Kategori: tankereise
  • 16 kommentarer
  • VIL DU HØRE HVOR FLINK JEG ER?

  • Publisert: 10.05.2017, 01:19
  • Kategori: hverdag
  • Hoi, Hoi alle sammen!

    En ny bloggdag har gått, og mange lesere har vært innom og vært med meg på tankereisen jeg er i gang med, tusen takk igjen!

    Nytt innlegg er "in progress" og i morgen (onsdag) skal du få høre hvor utrolig flink jeg er! =) hehe kjenner jeg gleder meg allerede.

    Så følg med på lasset, følg og del gjerne bloggen min, så høres vi igjen i morgen!

    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 10.05.2017, 01:19
  • Kategori: hverdag
  • 2 kommentarer
  • DET ER IKKE SÆRLIG MANDIG Å VÆRE DEPRIMERT - 2.0

  • Publisert: 09.05.2017, 17:04
  • Kategori: tankereise
  • For dere som leste innlegget mitt i går, var det første del av en ærlig tankereise om det å faktisk være mann, men samtidig kjenne - Eller jeg prøver igjen, om det å faktisk være mann NOK til å kjenne etter alle de følelsene som dukker opp i løpet av en hel dag, en måned, ett år, en hel oppvekst, et helt liv.

    Etter å ha lest igjennom kommentarer og tilbakemeldinger fra de siste dagene, sitter jeg med en følelse av at noen tror eller lurer på om jeg har vært utfor de store depresjoner, og trenger å få snakket det ut for å komme meg tilbake til hektene igjen. Men fakta er at jeg på ingen måte har det - enda.

    For en ting vet jeg, mange mennesker der ute lever som meg, et liv i 200 km/t, med full fart fremover og bilen fullastet med innhold, ansvar, og musikk på full guffe. Så plutselig bråstanser køen foran deg, og du har ikke oppmerksomhet nok, eller fartsfølelse nok til å hindre at du plutselig smeller noe så skikkelig inn i en vegg av biler foran deg, og henger der med hodet gjennom frontruta.


     

    Men nå er det jo ikke livsfarlig å bli litt deprimert, hvis man bare får snakket ut om det og kommet seg videre. Det er jo derfor vi har venner og familie! Det er i alle fall ikke farlig så lenge man ikke putter alle disse tingene nedi en boks og skrur på lokket da. For man vil jo ikke ende opp med hodet gjennom frontruta?

    Men seriøst, fakta er at mange gjør nettopp det, noe så skikkelig også. Jeg syns egentlig det er litt drøyt å ta det opp, men vet dere at faktisk mellom 5-600 mennesker i Norge tar livet sitt hver år?? Og kvinner som er så følsomme og sårbare må vel toppe den statistikken? Nooope... Jeg måtte bare sjekke det opp mens jeg satt og skrev her - det er 150 kvinner, og 400 menn årlig!! Shit ass. Og her ligger det selvfølgelig også store mørketall. Sjekk statistikken her.

    Nå føler jeg at jeg beveger meg ut i en mørk og dyster bloggverden, men slapp av, det kommer solskinnshistorier også =) Men kanskje er det ikke uten grunn at jeg er litt bekymret for meg selv, og alle mine «brødre» i Norge, som syntes det er så himla «kleint» å tenke over hvordan man har det, før det er for seint.

    Selv har jeg ikke vært så innmari klar over dette her tror jeg, før den siste tiden. Det er iallfall etter at jeg har fått idèen om å skrive om det, at jeg virkelig har fått satt ord på det. Og helt ærlig så kommer liksom ordene og tankene rullende samtidig som jeg skriver, og det føles ganske kult =)

    Det jeg i alle fall er sikker på, er at det er naivt å tro at alle de små opp- og nedturene man opplever hver dag, ikke gjør noe med hvordan man føler seg. Så hvorfor ikke ta et balletak på alle inntrykkene, og kjenne etter hva det faktisk gjør med deg?? Hva føles bra, og hva føles dårlig? Og her snakker jeg ikke om hva som har SKJEDD, nei, her skal vi finne ut hvordan det FØLES, folkens.

    Vi mennesker er jo tross alt frustrerende kompliserte, og sammensatt av en uendelig mengde med impulser vi tar innover oss. Så tenk litt over det, og kjenn etter - det skal i alle fall jeg fortsette med =)
     

    Gi meg gjerne en kommentar med hva du tenker, og del bloggen min hvis du tror at det er andre der ute som har lyst til/trenger å bli med på tankereisen! Flere reiser er under skriving ;)

    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 09.05.2017, 17:04
  • Kategori: tankereise
  • 8 kommentarer
  • MIN ANDRE DAG SOM BLOGGER =)

  • Publisert: 09.05.2017, 07:00
  • Kategori: trening
  • Puh, det er jaggu slitsomt å drive å kjenne etter, å føle og granske. Man blir rett og slett ganske utslitt av å dykke inn i seg selv! Men jaggu så gøy det er! =)

    Og status er at jeg på min andre dag som frustrertpappa-blogger, kan glede meg over at nesten 1000 forskjellige mennesker har vært innom og lest det jeg har på hjertet, og det på èn dag!! WOW, tusen takk folkens =)=)=)

    Senere i dag kommer "Det er ikke særlig mandig å være deprimert 2.0", oppfølgeren av gårsdagens innlegg. Håper mange ønsker å følge med videre på tankereisen! Dere blir satt veldig pris på, alle sammen.

    Gårsdagen ble avsluttet med en hard og nydelig treningsøkt, noe jeg så absolutt trenger i hverdagen, både fysisk og psykisk.
    Følelsen av å blåse ut litt frustrasjon på treningssenteret, er aaawsome! =)

    Noen som kjenner til følelsen??



    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 09.05.2017, 07:00
  • Kategori: trening
  • 6 kommentarer
  • DET ER IKKE SÆRLIG MANDIG Å VÆRE DEPRIMERT

  • Publisert: 08.05.2017, 06:53
  • Kategori: tankereise
  • Først av alt vil jeg bare komme med en tilståelse... Jeg har blitt bitt av blogg-basillen =) Som den erfarne bloggeren jeg er, som sitter her og hamrer ned mitt livs nest første innlegg, kan jeg med sikkerhet si at dette skal jeg fortsette med. Frustertpappa er her for å bli, suckers!!

    Som jeg skrev i første innlegg, er dette først og fremst en blogg til meg selv, en blogg som ble til av et behov jeg kjente på, og som jeg ønsker å skrive mer om. Det er digg å skrive ned alt som surrer og går i hodet, og samle det, kategorisere det i linjer, og finne en viss fornuft i det. Og det er VELDIG hyggelig at så mange der ute tok seg tid til å lese «jomfru-bloggen» min i går, og takk igjen for mange gode kommentarer, det er supernice! Nei vent, det gjorde meg faktisk glad inni meg å lese igjennom, det var sånn det skulle være... =)

    For selv har jeg en lei tendens til å uttrykke alle ting som «kommer inn», alle opplevelser, inntrykk, sanser, tilbakemeldinger, med hvordan ting ER. «det var snilt gjort», «det var dårlig gjort», «det var sykt koselig», «du er en drittsekk». Men hvordan det faktisk får meg til å FØLE da?? Kutt ut a, ikke spør så vanskelig...

    For det er noe med det, å føle på ting, å kjenne etter, å sette ord på hva alle inntrykk gjør med en.. det er det jo bare jenter som driver med, med stearinlys og kleenex. Spør heller om siste runden i Premier League, da!
    Jeg er sånn, eller rettere sagt, jeg tror jeg alltid har vært en sånn som foretrekker de «lette samtalene». For det er jo ikke noe mandig med å sitte på gulvet i en krok å hulke som en annen «kjerring» fordi man har møtt på for mye motgang, uvennskap eller stygge kommentarer.



    Jeg tror jeg har lyst til å slå et slag for de små skuffelsene i livet. Da tenker jeg ikke på når du mister en livspartner, et barn, når du er i en ulykke, for da forventer alle at du skal ha det vondt og tøft, og da er det liksom greit. Men hva med alle de små skuffelsene i livet? Når man ikke får til det man ønsker, når sjefen er skuffa over arbeidet ditt, når en kamerat ikke stiller opp når man hadde snakket om det på sms dagen før. Det er vel bedre å putte de i «følelsesbøtta», skru lokket hardt igjen, og vente til neste dag, eller neste nedtur, så man kan fylle oppi litt til.

    Og hva skjer da, den dagen man har tid og overskudd til å åpne litt på lokket, og kjenne etter hva som befinner seg oppi der, all gørra som har kokt sammen over altfor lang tid? Er det egentlig dette den berømte midtlivskrisa handler om??? Hvis noen har prøvd å skru av lokket på kjølevæska til en overkokt bil noen gang, så er sjansen stor for at man får lokket rett i fleisen så fort man har løsna på det. Skjønner du hvor jeg vil hen?

    Oppfølgeren til dette innlegget leser du HER, og legg gjerne igjen en kommentar, eller del dette innlegget videre! ;)

    High-five fra frustrertpappa.

  • Publisert: 08.05.2017, 06:53
  • Kategori: tankereise
  • 18 kommentarer
  • HELE NORGES NYE PAPPABLOGG =)

  • Publisert: 07.05.2017, 10:32
  • Kategori: tankereise
  • «Go big, or go home»?

    Da var vi søren meg i gang...! =) Jeg har en liten stund gått rundt med en følelse av at dette bare må i gang.. nå, i mitt 29 år har jeg offisielt blitt blogger! Og du, siden du faktisk leser dette, har blitt med på reisen. En reise jeg faktisk trenger, og grunnen skal du nok få vite mer om senere. Er du ute etter dagens middagstips, eller dagens outfit, er du dessverre helt på feil sted. Jeg får skryt hjemme for gode pannekaker, men mat-komplimentene stopper liksom der, så den lar jeg ligge. Jeg velger også stort sett de øverste klærne i klesskapet, så der har du mitt tips.

    Men hva med selve livet, hvordan det egentlig føles..? shit... følelser? Det å være mann å snakke om følelser, er litt som å være den eneste i kompisgjengen som heier på feil fotballag. Du blir liksom ikke party-kongen av å dra det frem i tide og utide. Selv er jeg ikke vant til det, og ikke god på det, men aldri for sent å prøve, eller hva?? =)

    Men er det virkelig tid nok til å kunne drive å skrive blogg..?? njo vel, med fulltidsjobb som Ingeniør, pappa til tre gærne og nydelige småtroll fra 2-7 år, 2/3 hunder, hus og gressplen og ikke minst en kone, er det lett å føle seg svevende ett eller annet sted imellom lykkelig ungdomstid, og midtlivskrise, uten at jeg helt vet hvor jeg føler meg nærmest. Kanskje jeg er midt i en ungdommelig midtlivskrise? Og kona, min ungdomskjæreste helt tilbake fra vi var 14, som blunker med de blå øynene sine og ønsker seg sin egen hest? det er jo ikke akkurat så mye tid, men allikevel?



    Og hva med overskuddet da, man må jo orke å sette seg ned og finne på noe å skrive..! Og med enkelte familiemedlemmer som ikke har skjønt at natten er til for å sove, og sånn omtrentlig 10 timer underskudd på søvnkontoen i uka, er vel ikke helt overskuddet der, men allikevel?

    På tross av flere ting, så har jeg som du skjønner bare hatt på følelsen at dette er noe som må i gang. Men er det sånn at jeg skriver for å kunne nå frem til noen? 10-20 stykker, eller flere hundre? Eller titusenvis? På en måte er det utrolig stas å nå ut til dere med alt hva jeg har på hjertet, men på en annen måte så driter jeg littegrann i dere, for dette er like mye et prosjekt for meg, noe jeg selv trenger. Kanskje litt frekt, men helt ærlig.

    Så vet jeg jo innerst inne ikke helt om jeg har noe å komme med, er det sånn at jeg egentlig bare er en vanlig grå stein i steinrøysa, eller er jeg like unik som Galdhøpiggen? Det er jo ikke så lett å stille spørsmålet til andre, når jeg i bunn og grunn ikke vet svaret selv en gang. men det jeg vet, er i alle fall at jeg er et menneske med mye på hjertet, og med et hjerte for mennesker.

    Og jeg vet også at jeg setter veldig pris på at du har tatt deg tid til å lese dette! Og hvis du ønsker, kan du legge igjen en kommentar og ønske meg velkommen til blogg-verden, eller si hva du synes =)


    High-five fra frustrertpappa.

  • Publisert: 07.05.2017, 10:32
  • Kategori: tankereise
  • 21 kommentarer
  • hits