hits

FRUSTRERTPAPPA

- en liten fyr med et stort hjerte -

MITT SCHIZOFRENE FORHOLD

  • Publisert: 30.05.2017, 23:48
  • Kategori: tankereise
  • Jeg er p en mte litt schizofren i forhold til sosiale medier, tilgjengeligheten, og alt det sinnsyke greiene vi omgs hver eneste dag. P en mte har jeg omfavnet det, og elsker  kunne kontakte hvem jeg vil, nr jeg vil. Jeg kan ogs sitte hjemme  finne ut hva helt sykt mange personer driver med, hva de spiser, hva de har p seg, og hva de sitter og tenker og fler p. Hvor dritbra er det ikke at vi bare blir nrmere og nrmere hverandre?

    Og har noen hrt om filmsjapper lengre? Sist jeg leide en film i butikk m vre flere tir siden. Ett "zapp" med kontrollen s kommer alt rett i sofaen! For ikke snakke om de gylne englevingene som iPad'en noen ganger fr, nr en illsint sskenkrangel bare glir over i vakker harmoni ved  tilby et nettbrett og noe rl fra YouTube. Man trenger ikke lengre la krangelen vare helt frem til kl 18, for puste lettet ut, og innse at man akkurat hadde nok plaster frem til Barne-TV begynte.

    Men p en annen side hater jeg det hele. Jeg fr noen ganger lyst til plme nettbrett, telefoner og pc'er langt ut av vinduet, og rmme til skogs. 

    Frustrertpappa til Farmen 2018? Ja takk!!!
     


    For det er dette med vite alt om alle da.. Jeg regner med at flere enn meg har hatt opplevelsen av mte p folk du ikke har sett p hinsides lang tid, og setter i gang med "prate igjennom" det siste tiret. Samtalen gr, men for hver milepl i livet, eller store begivenhet du entusiastisk gleder deg til fortelle om, fr du bare en "Ja, stemmer det, det s jeg jo p Faaace!! S du at jeg likte eller?"
    AAAh, det blir bare s kleint, og man ender opp med en klem og en "sees kanskje senere en gang da?". 


    Men hvordan hadde vi ftt det om vi hadde kappa strengen p alle sosiale medier da, snn plutselig? Et godt eksempel er det sosiale eksperimentet som "alle" flger med p om dagen - Paradise hotel. Her er de totalt skjermet fra omverdenen, og de er overlatt til seg selv og sine primitive evner til overleve. Og det er iallefall en ting som HELT tydelig kommer frem i dette eksperimentet - man blir utrolig mye mer reflektert og intelligent av kutte ut sosiale medier. 

    Man fr helt penbart mer tid til hverandre, og til "connecte", bde psykisk, og i aller hyeste grad fysisk. Og man fr i tillegg tid til reflektere over alle de store, viktige sprsmlene her i livet, som for eksempel Alexander som redegjorde for hvordan det fltes putte fingeren inn i diverse kroppspninger. 

    fingers

    men hey, nok "dissing" av Paradise hotel for denne gang, for jeg skal ikke si s mye. Jeg har omtrent sett alle episodene av rets sesong, og jeg har til og med sjekket ut flere av deltagerne p sosiale medier....!! Ja, her sitter jeg jo faktisk og biter meg selv i halen som en annen rabiat bikkje, og trykker mine egne slagord om boikotte sosiale medier, langt ned i min egen kjeft. 

    For det er jo tross alt jeg som sitter her nesten daglig og snekrer sammen blogginnlegg, som en slags snekker Andersen p partydop, bitt av skrivebasillen.

    For som jeg sa, jeg bde elsker det og hater det, og jeg er helt sikker p at det er kommer for bli - p godt og vondt.

    Men en ting str igjen i hodet mitt som jeg ikke helt klarer huske:

    Hva i all verden brukte vi tiden p fr iPhone, Facebook, twitter og kvitter??

    Husker du? :)

    Hihg-five fra Frustertpappa!
     

    → FLG FRUSTRERTPAPPA P FACEBOOK! ←

    #pappablogg #pappa #familie #sosialemedier #facebook

  • Publisert: 30.05.2017, 23:48
  • Kategori: tankereise
  • 5 kommentarer
  • MUSIKK SOM (NESTEN) FR MEG TIL GRINE

  • Publisert: 15.05.2017, 23:38
  • Kategori: tankereise
  • S var det p'n igjen da, med flelses-o-rama fra en frustrert pappa. Grting, depresjon, selvransakelse - er det virkelig s mye skrive om?

    Vel, jeg skriver jo ikke BARE om dette, men jeg har faktisk en pstand, en som er s god at jeg vurderer g til en eller annen valgkamp med denne, i tjukke, caps-lock bokstaver skrevet p store bannere og reklameplakater overalt:

    "Norske menn har ikke nok kontakt med flelsene sine" - frustrertpappa for president?

    Haha, tenker du, "du 'kke akkurat psykkolog, parekspert eller spesielt flsom selv, vel?" Nei, der har du rett, kjre venn! Men jeg har da iallefall sugd til meg nok vett til vre en av de som prver gjre noe med akkurat dette. Og hva er vel bedre en f en "live-rapport" fra en prvekanin p indre bane, midt i 800-meteren? Eventuelt 42-kilometeren, jeg vet ikke helt hvor dette ender  hen.. Og som den optimistiske kaninen jeg er, tror jeg ogs det er mange der ute som kanskje kan ha godt av lese om dette, og flge med "live".

    Men hva i all verden gjr man da, eller jeg, for f mer kontakt med disse omdiskuterte flelsene?? En av tingene jeg gjr, er ske til noe jeg er veldig glad i:

    Musikk



    Det er noen ting her i verden som rrer mer ved meg en andre, og da tenker jeg p hverdagslige ting, ikke barnefdsler, ddsfall og spesielle dramatiske hendelser. Musikk er p mange mter medisin for meg, og jeg kan egentlig hre p alt mellom klassiske perler og hardcore punk-shit. Noen ganger er det bare melodier, stemning, eller rytmer som treffer meg, og jeg kan faktisk (nesten) begynne grine.

    Tenker du over at jeg skriver grine, og ikke grte? Det tenker jeg p. Det er liksom noe litt mer mandig over det. Fornuftig? Jeg vet ikke.

    Jeg vil iallefall utfordre deg til litt potensiell "grining", og sangen under kan brukes som virkemiddel. Lta hrte jeg frste gang tror jeg, i filmen papertowns, og den traff meg bare. Uansett - sett deg i et mrkt rom, hodet i fanget, skru opp lyden og bare kjenn etter. Kanskje det er serist deprimerte greier du graver frem, kanskje det er dyp lykke og takknemlighet. uansett - kjenn etter, det er ganske digg =)

    High-five fra frustrertpappa


    → FLG FRUSTRERTPAPPA P FACEBOOK! ←


    #pappablogg #pappa #flelser #musikk #mann

  • Publisert: 15.05.2017, 23:38
  • Kategori: tankereise
  • 3 kommentarer
  • "HVORFOR KAN DU IKKE BARE GRTE??"

  • Publisert: 14.05.2017, 23:11
  • Kategori: tankereise
  • Okay, innlegget jeg sitter skriver i dag, er et av de jeg egentlig har gruet meg litt til, fordi det fles som st p en scene, lyskastere p, og s bare dra ned boxeren - "snn ser jeg ut folkens". Jeg trives best med klr p, om du skjnner - for det er veldig behagelig som menneske kunne filtrere ut akkurat hva omverdenen skal f vite om meg og mitt flelsesliv. Og vi menn er nok ekstra gode p det, pakke skinnjakka rundt flelsene vre, og heller snakke om ting utenfra, som hvor heftig den nyeste Audi'en er, eller hvor mye du har ftt igjen p skatten.



    Selv syntes jeg ogs det er litt dritt snakke om hvordan jeg fler meg innerst inne, for noen ganger s har jeg faktisk ikke peiling. Min kjre og jeg er ekstremt like p mange omrder her i livet, men nr det kommer til flelser, s str jeg og vinker p mars, og hun p venus, eller var det motsatt? Hun er iallefall en person som typisk har flelsene utenp kroppen, og jeg kan omtrent lukte det nr jeg nrmer meg nabolaget vi bor i, hvordan hun har det, og hvordan humr hun er i. Og det er heldigvis bde p godt og vondt. Ekstremt frustrerende noen ganger, at det er s mye flelser, og at de tar s mye plass, men guri s lettvint det egentlig er. Hun trenger ikke si mye, ingen ting egentlig, fr jeg skjnner hvordan hun har det og hvordan hun fler det.

    Men meg da? Er jeg som en lettlest bok? Vel, det m i tilfelle vre koranen p arabisk - lest opp ned - baklengs. For hvis det er noe som frustrerer henne aller mest tror jeg, s er det hvor vanskelig det skal vre komme inn helt innerst, der hvor alle de mest rlige flelsene sitter. Og hva er liksom det aller mest synlige tegnet p flelser, at man er en flsom person? Jo, det er visst grte. Min kjre kan lett ta til trene for ting som er trist, vondt, srende, men ogs rrende og flott. Og det skjer ofte.

    Selv kan jeg knapt huske at jeg har grtt, iallefall snn utenom nr jeg var barn. Jeg husker jeg tok til trene da svigerfaren min gikk bort for noen r siden, alt for tidlig, og alt for meningslst. Den andre gangen jeg kan huske ha hulket litt, var i frstegangstjenesten i Finnmark, laaaangt ute p vidda under et rebuslp over mange mil. Jeg hadde gtt meg skikkelig vill, det begynte bli mrkt, det begynte sn, og jeg var helt mutters alene. Det var heller ikke mange ukene siden jeg fortsatt bodde p gutterommet hjemme i oslo, og flelsen der og da var en blanding av redsel og panikk.



    Det hender jeg fr hre at "kan du ikke bare slippe flelsene ls, og grte noen ganger", og p mange mter kan det fles som en slags eksamen, at det grte er det ultimate tegnet p at man er en flsom person. Og helt rlig s stresser det meg veldig. Jeg fler jo ikke akkurat at jeg er noen uflsom person, og hvorfor skal det vre s himla viktig? Men jeg kan jo ikke klandre henne. I og med at vi str p hver vr planet og vinker, og noen ganger skriker, s er det jo klart at man bedmmer de fleste situasjoner utifra hvordan ting er p den planeten man selv str p. Hun nsker mer flelser, jeg nsker mer fornuft. og hva er egentlig riktig?

    Disse tingene er jo egentlig noe jeg ikke snakker srlig om til noen, bortsett fra min kjre iallefall, og det er snn passe kleint skulle skrive om det til "hele verden". Men jeg tror det er bra for meg f skrevet det ned. og jeg hper ogs det kan vre bra for deg lese. Jeg gidder bare ikke skrive om alt jeg spiser hver dag, eller hva jeg har p meg, for det gir meg bare ingen ting av verdi. Jeg hper heller du vil vre med p reisen til en "flelsesls pappablogger", selv om jeg selv ikke helt vet hvor reisen gr videre, hvem vet =)



    Uansett, jeg setter stor pris p at nettopp du leser dette, og hper du vil fortsette med det! Del ogs gjerne dette innlegget og bloggen hvis du tror andre kan ha godt av lese det - jeg har iallefall godt av skrive det =)

    High-five fra Frustrertpappa


    → FLG FRUSTRERTPAPPA P FACEBOOK! ←

    #pappablogg #pappa #familie #flelser #grte #tankereise #flsom #rlig #mann

  • Publisert: 14.05.2017, 23:11
  • Kategori: tankereise
  • 4 kommentarer
  • JEG ER SINNSYKT FLINK!! =)

  • Publisert: 10.05.2017, 23:23
  • Kategori: tankereise
  • Yess!! I dag er bare enn snn dag som jeg fler at jeg fr til s mye!! Jeg er rett og slett innmari flink i jobben min. Jeg lser prosjekter, tar avgjrelser som m tas, fr gode tilbakemeldinger, og sitter igjen med en flelse av vre riktig mann til oppgaven =)

    Og nr jeg kommer hjem, venter det en liten skare av fans, som har gledet seg til se pappaen sin! Det er en fantastisk flelse kjenne p at man er en god foreldrer, og det er jeg s absolutt. Jeg sitter ofte med flelsen av at jeg er den aller beste pappaen som barna mine kan ha, en pappa som kan tulle og leke, spille fotball og klatre i trr, trste, sttte og gi trygghet. En komplett pappa p mange mter!



    Og visste du at jeg er veldig flink til ta meg i skinnet og komme meg ut p trening?? I tillegg til kter lagt inn snn nr det passer i hverdagen, har jeg en fast rutine p lrdags morgen, at jeg tar med meg alle tre barna p treningssenteret, s konemor fr sove noen vel fortjente timer ekstra. Barna er p lekeland og barnepass, og jeg fr en god time med skikkelig pump.

    Og min favorittlidenskap da - trommer. Jeg spiller altfor sjelden om dagen, men jeg er faktisk en ganske stdig trommeslager, en selvlrt som sdan, og jeg har tenkt mange ganger at jeg kunne hatt sjansen til leve av jobbe som musiker, hvis jeg bare hadde satset fullt og helt p det. Det er jo gy!!


    Men vent da, dette her er jo egentlig ganske usmakelig, og ikke lov!! Er det noen som har putta en pille i colaen til han der nybakte blogger?n?? Et par dager inne p topplistene, og s er det like fr han begynner oversette alle innleggene sine p bde engelsk, tysk OG fransk, fordi han tror han kommer til g viralt p nett over hele europa?? Skamme seg!

    Men serist, jeg liker ikke fransk? og tysk kan jeg ikke. Men det jeg kan, er det se verdien av fokusere p de tingene i livet man FAKTISK fr til, og som man er ordentlig god til. Hvorfor skal det vre snn at det er s innmari lett ramse opp alt man ikke fr til og som alle andre er gode p? Men nr man blir bedt om fortelle hva man er best p, og hva som er ens sterke sider, s blir mange snn eeh... emmm alts jeg er jo litt god p ? eeeeh?.. Jeg kjenner det jo selv, nr jeg driver og skryter av meg selv n, det egentlig litt ubehagelig....

    Men er jeg en som fr til alt da? Pretty please, ikke begynn engang. Jeg har en laaang liste her i livet over ting jeg ikke er god til, ting jeg s absolutt burde endre p, og ting jeg skammer meg over at jeg bare ikke klarer fikse p en bedre mte. Ting jeg ser at andre fikser s innmari mye bedre enn meg. Og jeg kommer sikkert til skrive masse om det ogs. Men noen ganger s m man bare la den lista ligge. Man skal aldri slutte jobbe mot bli en bedre versjon av seg selv, men man m serist ta seg tid til klappe seg selv p skulderen p vei oppover ogs!!

    Det er i mitt hode en veldig stor forskjell p si at jeg er sinnsykt flink! og det si jeg er s sinnsykt mye flinkere enn deg! Men kanskje vi mennesker ikke helt klarer skille det fra hverandre?

    N har i alle fall jeg ftt en god dose selvskryt, og noen opplftende ord fra meg selv til meg - n er det din tur: 

    Jeg oppfordrer deg til legge igjen en kommentar, og fortelle hva akkurat DU er dritgod p. Smtt eller stort, betydelig eller ubetydelig, det viktigste er at vi trenger fortelle oss selv det noen ganger, alle sammen!

    Ta ogs en titt p en artig kar, Mr Petter Northug, som har sin egen formening om det ikke skulle skryte av seg selv =)


    Hper dere alle har en positiv og selvskrytende dag =)

    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 10.05.2017, 23:23
  • Kategori: tankereise
  • 16 kommentarer
  • DET ER IKKE SRLIG MANDIG VRE DEPRIMERT - 2.0

  • Publisert: 09.05.2017, 17:04
  • Kategori: tankereise
  • For dere som leste innlegget mitt i gr, var det frste del av en rlig tankereise om det faktisk vre mann, men samtidig kjenne - Eller jeg prver igjen, om det faktisk vre mann NOK til kjenne etter alle de flelsene som dukker opp i lpet av en hel dag, en mned, ett r, en hel oppvekst, et helt liv.

    Etter ha lest igjennom kommentarer og tilbakemeldinger fra de siste dagene, sitter jeg med en flelse av at noen tror eller lurer p om jeg har vrt utfor de store depresjoner, og trenger f snakket det ut for komme meg tilbake til hektene igjen. Men fakta er at jeg p ingen mte har det - enda.

    For en ting vet jeg, mange mennesker der ute lever som meg, et liv i 200 km/t, med full fart fremover og bilen fullastet med innhold, ansvar, og musikk p full guffe. S plutselig brstanser ken foran deg, og du har ikke oppmerksomhet nok, eller fartsflelse nok til hindre at du plutselig smeller noe s skikkelig inn i en vegg av biler foran deg, og henger der med hodet gjennom frontruta.


     

    Men n er det jo ikke livsfarlig bli litt deprimert, hvis man bare fr snakket ut om det og kommet seg videre. Det er jo derfor vi har venner og familie! Det er i alle fall ikke farlig s lenge man ikke putter alle disse tingene nedi en boks og skrur p lokket da. For man vil jo ikke ende opp med hodet gjennom frontruta?

    Men serist, fakta er at mange gjr nettopp det, noe s skikkelig ogs. Jeg syns egentlig det er litt dryt ta det opp, men vet dere at faktisk mellom 5-600 mennesker i Norge tar livet sitt hver r?? Og kvinner som er s flsomme og srbare m vel toppe den statistikken? Nooope... Jeg mtte bare sjekke det opp mens jeg satt og skrev her - det er 150 kvinner, og 400 menn rlig!! Shit ass. Og her ligger det selvflgelig ogs store mrketall. Sjekk statistikken her.

    N fler jeg at jeg beveger meg ut i en mrk og dyster bloggverden, men slapp av, det kommer solskinnshistorier ogs =) Men kanskje er det ikke uten grunn at jeg er litt bekymret for meg selv, og alle mine brdre i Norge, som syntes det er s himla kleint tenke over hvordan man har det, fr det er for seint.

    Selv har jeg ikke vrt s innmari klar over dette her tror jeg, fr den siste tiden. Det er iallfall etter at jeg har ftt iden om skrive om det, at jeg virkelig har ftt satt ord p det. Og helt rlig s kommer liksom ordene og tankene rullende samtidig som jeg skriver, og det fles ganske kult =)

    Det jeg i alle fall er sikker p, er at det er naivt tro at alle de sm opp- og nedturene man opplever hver dag, ikke gjr noe med hvordan man fler seg. S hvorfor ikke ta et balletak p alle inntrykkene, og kjenne etter hva det faktisk gjr med deg?? Hva fles bra, og hva fles drlig? Og her snakker jeg ikke om hva som har SKJEDD, nei, her skal vi finne ut hvordan det FLES, folkens.

    Vi mennesker er jo tross alt frustrerende kompliserte, og sammensatt av en uendelig mengde med impulser vi tar innover oss. S tenk litt over det, og kjenn etter - det skal i alle fall jeg fortsette med =)
     

    Gi meg gjerne en kommentar med hva du tenker, og del bloggen min hvis du tror at det er andre der ute som har lyst til/trenger bli med p tankereisen! Flere reiser er under skriving ;)

    High-five fra frustrertpappa

  • Publisert: 09.05.2017, 17:04
  • Kategori: tankereise
  • 8 kommentarer
  • DET ER IKKE SRLIG MANDIG VRE DEPRIMERT

  • Publisert: 08.05.2017, 06:53
  • Kategori: tankereise
  • Frst av alt vil jeg bare komme med en tilstelse... Jeg har blitt bitt av blogg-basillen =) Som den erfarne bloggeren jeg er, som sitter her og hamrer ned mitt livs nest frste innlegg, kan jeg med sikkerhet si at dette skal jeg fortsette med. Frustertpappa er her for bli, suckers!!

    Som jeg skrev i frste innlegg, er dette frst og fremst en blogg til meg selv, en blogg som ble til av et behov jeg kjente p, og som jeg nsker skrive mer om. Det er digg skrive ned alt som surrer og gr i hodet, og samle det, kategorisere det i linjer, og finne en viss fornuft i det. Og det er VELDIG hyggelig at s mange der ute tok seg tid til lese jomfru-bloggen min i gr, og takk igjen for mange gode kommentarer, det er supernice! Nei vent, det gjorde meg faktisk glad inni meg lese igjennom, det var snn det skulle vre... =)

    For selv har jeg en lei tendens til uttrykke alle ting som kommer inn, alle opplevelser, inntrykk, sanser, tilbakemeldinger, med hvordan ting ER. det var snilt gjort, det var drlig gjort, det var sykt koselig, du er en drittsekk. Men hvordan det faktisk fr meg til FLE da?? Kutt ut a, ikke spr s vanskelig...

    For det er noe med det, fle p ting, kjenne etter, sette ord p hva alle inntrykk gjr med en.. det er det jo bare jenter som driver med, med stearinlys og kleenex. Spr heller om siste runden i Premier League, da!
    Jeg er snn, eller rettere sagt, jeg tror jeg alltid har vrt en snn som foretrekker de lette samtalene. For det er jo ikke noe mandig med sitte p gulvet i en krok hulke som en annen kjerring fordi man har mtt p for mye motgang, uvennskap eller stygge kommentarer.



    Jeg tror jeg har lyst til sl et slag for de sm skuffelsene i livet. Da tenker jeg ikke p nr du mister en livspartner, et barn, nr du er i en ulykke, for da forventer alle at du skal ha det vondt og tft, og da er det liksom greit. Men hva med alle de sm skuffelsene i livet? Nr man ikke fr til det man nsker, nr sjefen er skuffa over arbeidet ditt, nr en kamerat ikke stiller opp nr man hadde snakket om det p sms dagen fr. Det er vel bedre putte de i flelsesbtta, skru lokket hardt igjen, og vente til neste dag, eller neste nedtur, s man kan fylle oppi litt til.

    Og hva skjer da, den dagen man har tid og overskudd til pne litt p lokket, og kjenne etter hva som befinner seg oppi der, all grra som har kokt sammen over altfor lang tid? Er det egentlig dette den bermte midtlivskrisa handler om??? Hvis noen har prvd skru av lokket p kjlevska til en overkokt bil noen gang, s er sjansen stor for at man fr lokket rett i fleisen s fort man har lsna p det. Skjnner du hvor jeg vil hen?

    Oppflgeren til dette innlegget leser du HER, og legg gjerne igjen en kommentar, eller del dette innlegget videre! ;)

    High-five fra frustrertpappa.

    #pappa #pappablogg #flelser #depresjon #mann

  • Publisert: 08.05.2017, 06:53
  • Kategori: tankereise
  • 18 kommentarer
  • HELE NORGES NYE PAPPABLOGG =)

  • Publisert: 07.05.2017, 10:32
  • Kategori: tankereise
  • Go big, or go home?

    Da var vi sren meg i gang...! =) Jeg har en liten stund gtt rundt med en flelse av at dette bare m i gang.. n, i mitt 29 r har jeg offisielt blitt blogger! Og du, siden du faktisk leser dette, har blitt med p reisen. En reise jeg faktisk trenger, og grunnen skal du nok f vite mer om senere. Er du ute etter dagens middagstips, eller dagens outfit, er du dessverre helt p feil sted. Jeg fr skryt hjemme for gode pannekaker, men mat-komplimentene stopper liksom der, s den lar jeg ligge. Jeg velger ogs stort sett de verste klrne i klesskapet, s der har du mitt tips.

    Men hva med selve livet, hvordan det egentlig fles..? shit... flelser? Det vre mann snakke om flelser, er litt som vre den eneste i kompisgjengen som heier p feil fotballag. Du blir liksom ikke party-kongen av dra det frem i tide og utide. Selv er jeg ikke vant til det, og ikke god p det, men aldri for sent prve, eller hva?? =)

    Men er det virkelig tid nok til kunne drive skrive blogg..?? njo vel, med fulltidsjobb som Ingenir, pappa til tre grne og nydelige smtroll fra 2-7 r, 2/3 hunder, hus og gressplen og ikke minst en kone, er det lett fle seg svevende ett eller annet sted imellom lykkelig ungdomstid, og midtlivskrise, uten at jeg helt vet hvor jeg fler meg nrmest. Kanskje jeg er midt i en ungdommelig midtlivskrise? Og kona, min ungdomskjreste helt tilbake fra vi var 14, som blunker med de bl ynene sine og nsker seg sin egen hest? det er jo ikke akkurat s mye tid, men allikevel?



    Og hva med overskuddet da, man m jo orke sette seg ned og finne p noe skrive..! Og med enkelte familiemedlemmer som ikke har skjnt at natten er til for sove, og snn omtrentlig 10 timer underskudd p svnkontoen i uka, er vel ikke helt overskuddet der, men allikevel?

    P tross av flere ting, s har jeg som du skjnner bare hatt p flelsen at dette er noe som m i gang. Men er det snn at jeg skriver for kunne n frem til noen? 10-20 stykker, eller flere hundre? Eller titusenvis? P en mte er det utrolig stas n ut til dere med alt hva jeg har p hjertet, men p en annen mte s driter jeg littegrann i dere, for dette er like mye et prosjekt for meg, noe jeg selv trenger. Kanskje litt frekt, men helt rlig.

    S vet jeg jo innerst inne ikke helt om jeg har noe komme med, er det snn at jeg egentlig bare er en vanlig gr stein i steinrysa, eller er jeg like unik som Galdhpiggen? Det er jo ikke s lett stille sprsmlet til andre, nr jeg i bunn og grunn ikke vet svaret selv en gang. men det jeg vet, er i alle fall at jeg er et menneske med mye p hjertet, og med et hjerte for mennesker.

    Og jeg vet ogs at jeg setter veldig pris p at du har tatt deg tid til lese dette! Og hvis du nsker, kan du legge igjen en kommentar og nske meg velkommen til blogg-verden, eller si hva du synes =)


    High-five fra frustrertpappa.

  • Publisert: 07.05.2017, 10:32
  • Kategori: tankereise
  • 21 kommentarer